Historikk
Bunaden har lange tradisjoner i både høytid, fest og arbeid i Krødsherad, Sigdal og Eggedal.
Formen har nok endret seg en del etter hvert som motene svingte ute i verden, men enkelte særtrekk har vært til stede hele tiden. De såkalte «skjælingsdrakter». Skjæling er den avstivede og utoverbøyde kanten nederst på livet. Lengden på livet har fulgt skiftende moteretninger. På 1700 tallet var livet langt – inspirert av rokkokomoten.
Da en henholdsvis i 1938 (Sigdal) og i begynnelsen av 50- årene (Krødsherad) ønsket å gjenskape en bunad fra distriktet, lette en på loft og stabbur etter gamle draktdeler. En fant nok frem mye, men den gamle stakken med det korte livet passet ikke med tidens «bunadsyn», nå skulle livet være i midjen. Dermed ble de nye livene sydd lange, men ellers tok en inspirasjon fra gamle border og luer.
Damebunader med lavt liv
Denne bunaden har et langt liv med «skjælinger” i nedre kant av livet bak. I den tradisjonelle utringningen foran på livet brukes en bringeduk med perlebroderi. Livet er mest vanlig i rød silkebrokade – eller ulldamask, kantet med sølv- eller gullkniplinger. Stakken er i sort eller mørk blå toskaft ullstoff med plattsøm broderier i ullgarn nederst på stakken. Forkle, lue og lomme er også brodert.
Det er flere vakre broderier å velge mellom, og det er her de lokale forskjellene kommer frem.
Skjorten er i lin eller tynt bomullsstoff med broderier på hals- og ermekvardinger, enten i plattsøm, korsting eller smøyg, her også et rikt utvalg av mønstre å velge iblant.
Det er både trøye og kep til bunaden.Trøya er i sort eller mørke blått klede. Den er tilpasset livet både når det gjelder utringningen på livet og «skjælingene” bak. Den er forholdsvis trang, derav navnet «tvangstrøye” Den er pyntet med silkebånd eller broderte ullbånd. Det er to typer keper å velge mellom.
Bildet til venstre: Bunaden som er fra Krødsherad ser nesten helt lik ut som de fra Sigdal. De lokale forskjellene kommer frem på de broderte bordene på stakk og skjorte. Krødsherad brukes en brodert bord fra Trulse-Raaen kjent under navnet” Kryllingbunad”. Skjorta har flerfarget korstingsbroderi. Denne bunaden ble utarbeidet av bunadinterreserte personer fra Krødsherad omkring 1950. I samarbeid med Carsten Lien og Heimen Husflid i Oslo.
Bildet til høyre: Trøya er i sort eller mørke blått klede. Den er tilpasset livet både når det gjelder utringningen på livet og ”skjælingene” bak. Den er forholdsvis trang, derav navnet tvangstrøye. Bildet viser broderte jakkebånd i fargene til Hunstadborden.
Sigdalsbunaden ”Båsum med fire farger”.
Det var Sigdal Bondekvinnelag som i samarbeid med Carsten Lien utarbeidet bunaden i 1938-39. Lien var overlærer på Statens håndverks og kunstindustriskole. I denne perioden var det vanlig at man tok utgangspunkt i gamle draktplagg, men utformet de nye bunadene nokså fritt i forhold til det gamle draktmaterialet.
Disse to Sigdals-bordene kommer fra gårdene Hoffart og Hunstad.
Det er flere vakre broderier å velge mellom, og det er her de lokale forskjellene kommer frem. Sigdal har fire forskjellige border å velge i på stakkene. Den som ble laget først kalles Carsten Lien borden med fire rødfarger, og Båsum borden med en rødfarge som er den orginale borden Carsten Lien gikk ut ifra i sitt arbeid.
Damebunader med høyt liv
Kvinnebunadene fra Sigdal, Eggedal og Krødsherad er såkalte ”skjælingsdrakter”. Skjæling er betegnelsen på den avstivede og utoverbøyde bølgete kanten nederst på liv og trøye. Lengden på livet har fulgt skiftende moteretninger. På 1700 tallet var livet langt – inspirert av rokokko moten – men med smal utringning. Da empiremoten kom, ble livet kort og utringningen i fronten ble videre. Bringekluter ble tatt i bruk og skjælingene mer avstivet. I vår tid er både rokokko- og empiredraktene i bruk.
I Sigdal / Eggedal og Krødsherad er det også funnet knappeliv i svart eller mørke blått klede med sølvknapper i to rette rader foran. Kanten nede var pyntet med et flerfarget kjøpebånd. Dette livet var altså lukket foran, ulikt det vanlige livet, men med” skjælinger” bak. Knappelivet ble brukt i stedet for trøye når det var varmt, eller en kunne bruke det utenpå hvit eller kulørt skjorte.
Kvinnedrakten med det høye livet er inspirert av empire moten. Drakten i dag består av høyt liv som går opp i ryggen og under brystet foran. Stakken blir holdt oppe av seler av bånd eller broderte seler i ullgarn. Det mest vanlige er at stakken er i sort eller mørke blått to-skaft ullstoff. Men en kan også bruke svart eller mørk blå ulldamask i stakken, eller et tynnere ullstoff. Langs nederkanten på stakken kan det være kelimvevde ullbånd, ullknipling i rødt eller grønt, eller flerfarget ullgarnsbroderi brodert rett på stakken. I border og broderier er det store variasjoer og det er her de lokale forskjellene kommer frem. Aller nederst på stakken er det et ensfarget ullstoff eller snor.
Forkle til denne drakten er i ullmusselin med trykt rosemønster på mørk bunn.
Skjortene er i lin eller tynt bomullsstoff. Hals og erm-kvardingene er enten brodert i plattsøm, korsting eller smøyg, her er det et rikt utvalg av border å velge i blant.
Utenpå skjorten finner vi bunad-livet. Det har rundet utringning i fronten med hekte oppe og nede og har ”skjælinger” i ryggen. Her kan man velge blant mange lekre silkestoffer/ silkedamask eller brosjert ulldamask (kalemank) eller andre ullstoffer. Livene er pyntet med sølv- eller gullkniplinger rundt utringningen foran og rundt kanten nede, eller også admiralsbånd.
Knappeliv
Det kan også brukes knappeliv i stedet for bunad-livet. Knappelivet er i svart eller mørke blått klede med sølvknapper i to rette rader foran. Kanten nede er pyntet med et silkebånd. Her også ”skjælinger” i ryggen som bunad-livet.
Trøye
Trøye er et ytterplagg i svart eller mørk blå klede. Den er tilpasset livet både når det gjelder utringningen til livet og ”skjælingene” bak. Trøyen har lange trange ermer med splitt ved håndleddet. Den er pyntet med silkebånd eller bånd brodert i flerfarget ullgarn.
Bringeklut
Bringeklut er et perlenett festet til et rødt ullstoff med knipling og silkebånd øverst.
Luene
Luene er av brosjert silkestoff eller brodert med ullgarn. Luene er knyttet med et ca 5 cm bredt silkebånd under haken. Sløyfen skal stå som en vifte med like lange ender. Bak i nakken er det festet to nakkebånd som henger med løse ender. Uten på luen knyter man et brettet silketørkle to ganger slik at endene blir stående til hver side oppå. Et annet silketørkle blir brettet og lagt rundt halsen og knyttet på venstre skulder slik at en ende faller frem og en bakover.
Bildet til venstre: Noe av det mest karakteristiske ved draktene fra dette området, og som også har gitt navn til drakten, er skjælingen i ryggen på livet. Det vil si at det nederst på livet er en avstivet og utoverbøyd kant. En såkalt ”skjæl”.
Bildet til høyre: Kvinnedrakten med det høye livet er inspirert av empirmoten. Livet har utringning i fronten med hekte oppe og nede og har sjælinger i ryggen. Det er registrert mange forskjellige liv, de fleste i brosjerte silkestoffer, silkedamask eller brosjert ulldamask ( kalemank) ellers var mange liv i ulldamask og andre ullstoffer.
Bildet til venstre: Det var også vanlig hos kvinnene å bruke klokke. Da gjerne en dobbel klokketrosse om halsen med en lås midt på. Klokka lå i ei innerlomme på bunadlivet.
Bildet til høyre: Kvinnedrakten med det høye livet har store variasjonsmuligheter. En kan begynne med stakk og hverdagsskjorte med belte i livet. Deretter kan man oppgradere til bunad med hvit linskjorte med broderier, bunadvest og forkle da har man en bunad til fest bruk. Her kan også brukes et knappeliv med sølvknapper. Som ytterplagg kan man velge ”tvangstrøye” eller vattert kep i kalemank
Luene var ofte av brosjerte silkestoffer eller broderte. Luene ble knyttet med et 5 cm bredt silkebånd under haken. Sløyfen skulle stå som en vifte med like lange ender. Dobbelt nakkebånd er også vanlig. To silketørkler i friske farger hører også med. Det ene blir brettet og lagt to ganger rundt lua, og så knyttet oppå hodet med en snipp til hver side. Alt håret skulle være skjult under luen og silketørkleet. Det andre tørkleet knyttes om halsen med en snipp på hver side av venstre skulder.
Kvinnedrakten med det høye livet er inspirert av empirmoten. Stakkene har fargerike border nede, enten border brodert i ullgarn, kelimvevde ullbånd i mange farger eller kniplede ullborder i rødt eller grønt. Forkle hører med til denne drakten. Fra gammelt av var det oftest i ullmuselin med trykt rosemønster på mørk bunn. Livene er fargerike og finnes i brosjerte silkestoffer, silkedamask, kalemank og ullbrokade.
Stakk
Som den brukes i dag er hverdagsstakken i sort eller mørk blått toskaft ullstoff eller et tynnere smokingstoff. Nedrekanten av stakken pyntes med kelimvevde ullbånd, ullkniplinger i rødt eller grønt, eller ullbroderier på list.
«Skjælingslivet» blir ikke brukt her, man går i bare stakkeselene, og med vevd bånd ”momseband” eller skinnbelte rundt livet. Skjorta er i blomstret, rutet eller stripet bomull eller silke. Silkeskjorter er nytt i forhold til tradisjonen. Hverdagsstakken har mange muligheter; man kan starte med stakken og etter hvert utvide med flere plagg til en komplett bunad med høyt liv.
Jenter i hverdagsstakker med skinnbelte om livet. Begge stakkene er montert i et lett ullstoff. Den eldste jenta har en stakk med brodert bord nede og silkeskjorte, den yngste jenta har små blomstrete bomullsskjorte og et silkebånd med rosemotiv nede langs kanten av stakken.
Bildet til venstre: Her er stakkene pyntet nede med en bred knipling i ullgarn. Her vises to muligheter ved bruken av stakken, en kan f.eks bruke mønstrete bomullsskjorte og skinnbelte om livet da har man en hverdagsstakk. Vil man oppgradere hvrdagsstakken til bunad er det da bare å bruke hvit linskjorte med broderier, bunadvest og forkle i ullmusselin da har man en fest bunad!
Bildet til høyre: To broderte stakker den ene er brodert på toskaft ullstoff og er en bord fra Krødsherad som kalles ”Snersrud”. Den andre stakken er montert i et lettere ullstoff med broderi brodert på bånd (trøyebånd). Begge stakkene har silkeskjorter som er nytt i forhold til tradisjon. Begge jentene har skinnbelter med tinnspenne, husfruenøkkel og syspjel.