Historikk
Herrebunad fra Sigdal, Eggedal og Krødsherad, empire modellen, er fra første halvdel av 1800- tallet. Bunaden er sydd i sort klede. Den har ståkrage og er kantet med sorte eller brune fløyelsbånd og sølvknapper på hver side foran på jakka (den kneppes ikke). Jakka blir kalt «fiskekjølke» pga det særegne snittet i ryggen, der tre sømmer øverst i ryggen går ned i tre isydde kiler nederst på ryggen som danner flotte folder.
Denne herrebunaden med langbukse og/eller knebukse, svart vest og ”fiskekjølke-trøye” representerer den yngste draktskikken i Krødsherad, Sigdal og Eggedal.
Det er bevart både knebukser og langbukser i Krødsherad og begge variantene brukes i dag til bunaden. Det er uvisst når overgangen fra korte til lange bukser foregikk. Buksa er ei ”breismekk brok” i svart klede som jakka. Buksa holdes oppe med bukseseler.
Ved kneet har knebuksa linning og en rad med sølvknapper ved knesplitten. Hvite kontstrikkede strømper og fingrede hosebånd i forskjellige farger hører også med. Vårt distrikt har rike knivtradisjoner og er kjent for sine mange dyktige knivmakere. Derfor passer en flott gammel kniv godt til denne bunaden. Klokke med sølvkjede hører også med. Broderte forarmer i vakre farger pynter opp rundt håndleddet.
Det var Leikarringen i Krødsherad, som fikk lagd denne bunaden på 1970 tallet. De kopierte først knebukse og vest, trøya og langbuksa kom etter hvert. Flerfarget silketørkle hører med til bunad. Tørkleet knytes rundt halsen med knute i Sigdal–Eggedal og med sløyfe i Krødsherad.
Til bunaden brukes svart hatt i presset filt med lav pull og brem. Det brukes et silketørkle i halsen, utenpå skjortekragen.
”Fiskekjølke – trøyer” kom i bruk i området i første halvdel av 1800-tallet og er av samme type som trøyer fra Hallingdal og på Ringerike. De har noen alderdommelige trekk med erme-bryningene og snittet i ryggen, som føres tilbake til renessansestilen.
Steglatrøya var vanlig i mange deler av landet på 1700- tallet. Noen steder holdt den seg lenge i bruk, andre steder ble den avløst av nye typer trøyer. I dette området kom den yngre «fiskekjølke» trøya og tok over. Steglatrøya lukkes ikke. Det karakteristiske for steglatrøyer er ryggsnittet. De har gjerne sju-tallsform på ryggsømmene, og isydde kiler som danner bølgeform.
Klokke med sølvkjede hører også med til bunaden. Mange slags lenker ble nok brukt før i tiden. På gamle bilder ser det ut som den frie enden ble festet til et knapphull i vesten, og at det henger et smykke ned fra enden, gjerne en forseggjort nøkkel til uret. På bildet et flott klokkekjede anheng laget av Bergtatt gull- & sølvsmie på Noresund.
Jakka (trøya) er i hvit vadmel, kantet med røde kanter foran, på kragen, ermene og ermebryningene. Denne har også «fiskekjølke» snitt i ryggen. Bunadvesten er i rødt ullstoff i framstykket og et stoff i bomull og lin i ryggen. Vesten er dobbelspent med knapper i sølv, har ståkrage og to lommer. Bunadbuksa er ei knebukse i sort klede med et enkelt broderi på breismekk klaffene og i sidene. Skjorta er i lin og har korstingsbroderi på hals- og ermekvardinger. Tilbehør er hvite kontstrikkstrømper (skråruter) og flettede hosebånd. Til bunaden brukes rød kollelue med sorte eller brune fløyelsbånd.
Denne mannsbunaden er kopiert etter en ”stegla-trøye” fra Sigdal som nå er på Norsk Folkemuseum. Ordet ”stegl” betyr å spile ut og trøya har fått dette navnet etter spilene i ryggen. Denne trøyetypen var vanlig over store deler av både øst og vestlandet på 1700 tallet. I begynnelsen av det nittende århundre ble det etter hvert avløst av den såkalte ”fiskekjølke-trøya” men ble tatt i bruk igjen da Nedre Sigdal Bondekvinnelag i 1938 rekonstruerte kvinnebunaden med det lange livet.